En alfabetisk odyssé: P for Polen (2024)

Grunnen til at jeg “aldri skulle sette fot i Polen” var at det ikke hadde skjedd tidligere. Det ble en løpende vits mellom Trym og meg at Polen og Syden, det er for enkelt og for tilgjengelig. “Sånt driver ikke du med”, sa han. Og det var jo litt sant. Den klassiske sydenturen har aldri appellert til meg, men Polen hadde egentlig det. Det var bare, ja, for enkelt og for tilgjengelig: Norwegian, Ryanair og Wizz hadde seg imellom sikkert ti avganger hver dag til fem-seks polske byer, og alle billettene kostet omtrent 200 kroner for den halvannen timen det tar. Nei, Polen kunne få vente.

Og det gjorde det altså helt til februar 2020. For en som driver podcast om sære fotballdestinasjoner var det naturlig å få med seg både Bulgaria, Romania, Bosnia, Serbia, Belarus, Georgia og Moldova, for eksempel, før det var Polens tur. Noen av disse ble sågar besøkt flere ganger før turen gikk til Warszawa. Men det som møtte meg i Polen, var omtrent akkurat det jeg hadde håpet på. Det ble selvfølgelig øl, vodka og pierogi. Men det ble så mye mer.

Warszawa var nemlig alt på en gang! Her fant man minnesmerker, museer og en hel bydel som sørger for at 2. verdenskrig aldri blir glemt. Warszawas gamleby var nemlig fullstendig rasert av nazistene i løpet av krigen, og er derfor gjenoppbygget ved hjelp av gamle plantegninger og fotografier. Jobben som er gjort, er enorm - for man kan ikke se at denne “gamlebyen” bare er 60-70 år gammel. Så, den historieinteresserte delen av meg fikk påfyllet den trengte allerede første dag.

Et enda større høydepunkt for meg var at byens mattilbud bestod av langt mer enn polsk husmannskost. Ikke at ikke denne husmannskosten er god nok i seg selv, for jeg satte mildt sagt pris på bigos - en litt kulere versjon av fårikål, hvis man sier det enkelt. Samme sted kunne også tilby “vodka for the stomach”, som vi takket ja til, uten at vi vet hva som skiller denne magevennlige vodkaen fra vanlig vodka. Men det kulinariske høydepunktet var uansett restauranter som Banja Luka, som ikke bare serverte god Balkan-mat, men som også hadde rakija-versjoner av klassiske drinker. Her fikk man både Rakija Sour, Rakija Sunrise og Rakija & Tonic. Videre hadde Rusiko noe av den beste georgiske maten jeg har smakt, og Kebab King serverte tidenes kebab langt utpå natta. Smaksopplevelsen på sistnevnte kan imidlertid tilskrives at vi smakte på innehaverens chacha da vi spiste på Rusiko tidligere på kvelden.

Warszawa har også fotball. Min samboer har lagt sin elsk på breddeklubben Świt, men siden jeg ikke kjente henne på dette tidspunktet, var det bare Legia som sto i huene våre. De skulle ta imot Jagiellonia Białystok på den polske hærens stadion, som det visstnok heter. Det polske navnet er Stadion Wojska Polskiego. Hit kommer man lett med kollektiv, taxi eller Uber fra sentrum, og de har en ganske stor supporterpub utenfor kortsida som utenforstående holder seg unna. Tribunen, altså - puben var ålreit. Rundt 100 meter borti gata er det også en rekke små spiserier som også serverer alkohol. Disse var vel så populære og ble vår foretrukne oppvarmingsarena før vi gikk inn på stadion.

Inne på stadion skjedde det noe rart: Vi fant ikke øl. Som man kan høre i denne episoden, spilt inn rett etter hjemkomst, var den delvis Krakow-baserte Hans Kristian Valset sjokkert over dette. En teori er at Jagiellonia kom med såpass mange bortefans at det kan ha vært regnet som risikooppgjør, en annen at vi (altså Stefan, Heine og jeg) var for dumme til å finne det. Faktum er at vi egentlig bare kikka litt rundt oss på vei inn, men gikk ikke på særlig aktiv leting. Det var kaldt på militærstadion denne februarkvelden.

Men spillet skulle varme: Legia ga seg ikke før det stod 4-0 på tavla, hjemmepublikummet leverte, og vi kunne fastslå at fotballkamp i Polen er vel verdt å bruke penger og tid på. En bonus her er at nevnte Rusiko lå i gangavstand fra stadion, og det var her vi altså fikk smake på innehaverens chacha. Og mer vil jeg ikke si om den saken.

Uansett, ettersom ukas bokstav er P og jeg ville skrive om Polen, laget vi også en polsk rett som (tilfeldigvis) begynner på p, nemlig pierogi. Pierogi er dumplings som kan fylles med omtrent hva som helst; det finnes både middagspierogi og dessertpierogi. Vi lot oss inspirere av Babish sjøl og lagde klassisk sopp-løk-surkål-variant, men i stedet for å bake, kjøpte vi ferdig paideig. Baking er skummelt.

INGREDIENSER:

● paideig

● 1 gul løk, finhakket

● østeuropeisk surkål (fås på glass i diverse sjapper, deriblant enkelte Rema-butikker)

● sopp, finhakket

● olje til steking

● persille/gressløk/vårløk til pynt (kan sløyfes)

● rømme

● vann

SLIK GJØR DU:

1. Finn en panne og varm opp olje på middels høy varme, mens du hakker løken, soppen og surkålen.

2. Fres ingrediensene i noen minutter til løken mykner, soppen skrumper inn og surkålen er seg selv lik. Sett til side. Spar også en liten del til eventuell topping senere.

3. Ta en kaffekopp eller lignende og bruk det til å skjære ut sirkler av deigen. Ta en teskje med fyll og legg i midten av sirkelen. Rull over og klem igjen på sidene. Se an om du bør ta mer eller mindre fyll etter å ha prøvd den første. Du kan også pynte der du har klemt igjen med å lage gaffelavtrykk.

4. Kok opp vann og ha i pierogiene i ca. et minutt. De trenger ikke noe særlig mer. Plukk dem forsiktig opp, de er ganske bøyelige på dette tidspunktet.

5. Valgfritt, men anbefalt: Varm opp stekepanna igjen og stek pierogiene i et halvminutt på hver side på middels høy varme. Stekeskorpa gir både et bedre utseende og bedre konsistens.

6. Server pierogiene toppet med rømme og eventuell grønn pynt. Du tar ikke skade av litt sprøstekt bacon på toppen heller.

Til denne retten smaker det SELVFØLGELIG godt med en kald piwo. Vi minner igjen om episodenvi gjorde i kjølvannet av turen, som ifølge Heine Raunsgard er “meir eit vorspiel enn ein podcast”, samt at du kan støtte oss på Patreon om du ønsker det. Billettene til episode 300 på Youngs i Oslo går også unna, så sikre deg din før du ringer inn 2024!

Smacznego!

Morten Galåsen